The French Connection // 1975
Fire år etter suksessen med The French Connection returnerte Gene Hackman som den hardbarkede detektiven Jimmy «Popeye» Doyle – denne gangen på fremmed grunn.
Regissør John Frankenheimer tok over roret og leverte en mer personlig og psykologisk thriller, der jakten på narkotikakongen Alain Charnier fortsetter i hjertet av Sør-Frankrike.
Filmen plukker opp tråden der originalen slapp: Charnier (Fernando Rey) unnslapp i New York, og Doyle blir sendt til Marseille for å fange ham. Men i motsetning til den hektiske storbyjakten i første film, møter Doyle nå språkbarrierer, kulturelle forskjeller og en fransk politistyrke som ikke akkurat tar imot ham med åpne armer.
Etter hvert blir Doyle kidnappet av Charniers menn og tvangsavhengig av heroin – en brutal og uventet vending som gir filmen en mørkere og mer introspektiv tone. Vi følger hans kamp for å komme seg gjennom abstinensene og gjenoppta jakten, drevet av raseri og stolthet.
French Connection II ble godt mottatt av kritikere, selv om den ikke nådde samme ikonstatus som forgjengeren. Den ble rost for sin karakterdybde og for å tørre å ta historien i en ny retning, med mer fokus på Doyles indre kamp enn på ytre action.
Rollebesetningen Brennpunkt Marseilles
Jimmy «Popeye» Doyle (Gene Hackman): Nå på ukjent territorium i Marseille, sliter Doyle med språk, kulturforskjeller – og etter hvert heroinavhengighet etter å ha blitt kidnappet og tvangsmedisinert. Filmen gir et dypere innblikk i hans psyke og sårbarhet.
Alain Charnier (Fernando Rey): Fortsatt på frifot og like kalkulerende. Han forsøker å bryte ned Doyle fysisk og mentalt.
Inspektør Henri Barthélémy (Bernard Fresson): En fransk politimann som motvillig samarbeider med Doyle. Skeptisk til amerikanerens metoder, men deler hans mål.
Jacques (Philippe Léotard): En fransk politimann som hjelper Doyle i etterforskningen.
General Brian (Ed Lauter): En amerikansk offiser som gir Doyle oppdraget i Marseille.
Den gamle damen (Cathleen Nesbitt): En mystisk kvinne som besøker Doyle under hans abstinensperiode – en scene som symboliserer både medlidenhet og forfall. Og Nesbitt var virkelig gammel, og en filmlegende. Hun ble født i 1888 og filmdebuterte allerede i 1919
Med Kl