Uncategorized

  • Olsenbandens siste bedrifter 

    Olsenbandens siste bedrifter

    I Olsenbandens siste bedrifter ser det lyst ut til å begynne med. Familieidyll med banden og Kjells familie i Syden, men det skal gå galt takket være Egons evige uflaks.

    Les mer: Olsenbandens siste bedrifter 

  • Olsenbanden møter kongen og knekten

    Kongen og knekten

    I den femte filmen i Olsenbanden-serien møter Egon og co. ikke bare politiet og sine egne begrensninger, men også to nye aktører i Oslos underverden: Kongen og Knekten – en elegant lommetyv og hans sleipe nevø.

    Les mer: Olsenbanden møter kongen og knekten

  • Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

    Olsenbanden og Dynamitt Harry går amok

    I den fjerde filmen i Olsenbanden-serien (utgitt 26. desember 1973) møter vi en Egon Olsen som ikke bare må hanskes med et nytt kupp, men også med en eks-bande som har blitt… lovlydige. Og som om ikke det var nok: Dynamitt-Harry har blitt avholdsmann.

    Les mer: Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

  • Olsenbanden tar gull

    Olsenbanden tar gull

    I den tredje filmen om Egon, Benny og Kjell forlater banden Oslos gater og legger ut på en ekte skattejakt – komplett med kart, nazi-gull og en mystisk tysk militærbunker på Sørlandet

    Les mer: Olsenbanden tar gull

  • Olsenbanden og Dynamitt-Harry

    Dynamitt Harry

    Etter suksessen med debuten i 1969 var var det lurt å smi mens jernet var varmt. I oppfølgeren 1970 får vi ikke bare et nytt kupp, men også et nytt medlem: Dynamitt-Harry, spilt av Harald Heide-Steen jr.,

    Les mer: Olsenbanden og Dynamitt-Harry

  • Life of Brian

    Da Monty Python slapp løs Life of Brian i 1979 ble det bråk. I kirker og bedehus, i avisenes leserbrev og på Stortinget. Filmen ble bannlyst i flere land – inkludert Norge – men har siden blitt hyllet som en av tidenes beste komedier.

    Les mer: Life of Brian

  • Superman I film

    Superman

    Da Superman hadde premiere i 1978, var det gjennombrudd superheltfilmer som en seriøs sjanger. Med Christopher Reeve i hovedrollen og Richard Donner bak kamera, ble filmen en global suksess spilte inn over 300 millioner dollar på verdensbasis.

    Les mer: Superman I film

  • Saturday Night Fever

    Saturday Night Fever

    Da John Badhams Saturday Night Fever hadde premiere i 1977, ble den raskt et kulturelt fenomen. Med John Travolta i hovedrollen og Bee Gees med blant annet Stayin’ Alive på lydsporet, ble filmen selve symbolet på discoens storhetstid.

    Les mer: Saturday Night Fever

  • Taxi Driver

    Taxi Driver 1976 Da Martin Scorsese og Robert De Niro slo seg sammen for Taxi Driver, skapte de mer enn bare en film – de skapte et uhyggelig portrett av fremmedgjøring, paranoia og indre kaos i Amerika etter Vietnam-krigen. Filmens manus er skrevet av Paul Schrader som hadde personlig erfaring med med ensomhet og depresjon…

    Les mer: Taxi Driver

  • Gudfaren 2

    The Godfather Part II 1974 Når Francis Ford Coppola og Mario Puzo vendte tilbake til Corleone-familien i The Godfather Part II, overgikk de alle forventninger. Filmen er ikke bare en oppfølger, men også en forløper – en episk dobbelfortelling også om hvordan det startet. Gudfaren 2 forteller to historier. Michael Corleone (Al Pacino) i 1958,…

    Les mer: Gudfaren 2

  • Gudfaren

    The Godfather 1972 Da The Godfather hadde premiere i 1972, ble den ikke bare en umiddelbar suksess – den omformet Hollywoods syn på krimdramaer og skapte en ny standard for fortellinger om organisert kriminalitet. En kan nesten si at den skapte en egen sjanger, den dag i dag brukes «Mafiafilmer» om denne typen film. Som…

    Les mer: Gudfaren

  • Brennpunkt Marseilles

    The French Connection // 1975 Fire år etter suksessen med The French Connection returnerte Gene Hackman som den hardbarkede detektiven Jimmy «Popeye» Doyle – denne gangen på fremmed grunn. Regissør John Frankenheimer tok over roret og leverte en mer personlig og psykologisk thriller, der jakten på narkotikakongen Alain Charnier fortsetter i hjertet av Sør-Frankrike. Filmen…

    Les mer: Brennpunkt Marseilles

  • Olsenbandens siste bedrifter 

    Olsenbandens siste bedrifter 

    Olsenbanden 6, 1975

    I Olsenbandens siste bedrifter ser det lyst ut til å begynne med. Familieidyll med banden og Kjells familie i Syden, men drama blir det, takket være Egons evige uflaks.

    Olsenbandens siste bedrifter 1975
    Olsen Banden

    Filmen åpner på Gran Canaria, hvor banden nyter late dager – helt til pengene tar slutt. Egon (Arve Opsahl) har en plan, for å kunne fortsette slaraffenlivet: et lite brekk mot restauranten til den norske “grisegrill-kongen” Schweine-Hansen. Men Valborg har blitt venn med to spanske politimenn, og Egon blir tatt på fersken og sendt tilbake til Norge.

    I Botsen får Egon nye kontakter, og etter løslatelsen blir han hentet i limousin – til Kjell og Bennys store forbauselse. Han har fått i oppdrag å åpne et Franz Jäger-skap i Sveits, fylt med svarte penger og diamanter. Men han blir lurt, og må flykte hals over hode.

    Vel hjemme legger Egon en ny plan: å stjele Bedford-diamantene, selge dem, og så stjele pengene tilbake – og legge diamantene i safen til skurkene som lurte ham. Når de anmelder tyveriet, blir de selv arrestert. Og banden? De drar tilbake til Syden – denne gangen som millionærer.

    Rot med rekkefølgen på Olsen-banden filmene

    Hvis du ser Olsenbanden-filmene i rekkefølge og stusser på hvorfor banden befinner seg på Gran Canaria i begynnelsen av denne filmen, finnes det en forklaring. Olsenbandens siste bedrifter bygger på manuset til den danske filmen Olsen-bandens sidste bedrifter.

    De norske filmene følger som kjent de danske manusene, men endret på rekkefølgen på filmene. I den forrige danske filmen, Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok, reiste banden til ‘Syden’ (riktignok Mallorca) i sluttscenen, noe som skulle lede direkte inn i starten av denne filmen. Problemet oppstår fordi de norske produsentene byttet om på rekkefølgen i forhold til de danske originalene.

    Mens de danske filmene hadde følgende rekkefølge: Olsen-banden møder Kongen & Knægten, Olsen-banden går amok og deretter Olsen-bandens sidste bedrifter (som er grunnlaget for denne filmen), valgte Norge å filmatisere dem i rekkefølgen Olsenbanden går amok, Olsenbanden møter Kongen & Knekten, og så Olsenbandens siste bedrifter. Denne endringen uten manusomskriving skapte den lille kontinuitetsfeilen med Syden-reisen.

    Rollebesetningen i Olsenbandens siste bedrifter

    • Arve Opsahl – Egon Olsen
    • Carsten Byhring – Kjell Jensen
    • Sverre Holm – Benny Fransen
    • Aud Schønemann – Valborg Jensen
    • Pål Johannessen – Basse
    • Sverre Wilberg – Hermansen
    • Rolf Søder – Rockefeller Holm-Hansen jr.
    • Jan Pande-Rolfsen – Schweine-Hansen
    • Bjørg Byhring – Kvinnen som forveksler Kjell med Carsten Byhring (!)

    Funfacts om Olsenbandens siste bedrifter

    Kvinnen som jager Kjell i starten er faktisk Carsten Byhrings ekte kone, Bjørg Byhring – og hun tror han er… Carsten Byhring. En meta-vits av de sjeldne og Jan Pande Rolfsen som spiller restauranteier Schweine-Hansen var gift med Aud Schønemann. Kan tenke meg at de reiste på familietur til «Syden» på filmselskapets regning og så fikk ektefellene noen oppgaver for å kunne forsvare reiseutgiftene.

    Det samme ble gjort i den danske versjonen. Der spilte Morten Grunwalds (Benny) kone, og Kirsten Walthers (Yvonne eller Valborg) mann Palle Wolfsberg spiller rollen som restauratøren Grise-Hansen

    En annen funfact er at det var meningen at dette skulle være den siste filmen i serien, (i alle fall i Danmark) derav navnet Olsen-bandens sidste bedrifter. Og for å lage en morsom avslutning som knyttet sammen den norsk og danske Olsenbanden, reiste Arve Opsahl, Sverre Holm og Carsten Byhring til Danmark og spilte fulle norske turister i den danske versjonen av filmen. Det klippet kan du se her

  • Olsenbanden møter kongen og knekten

    Olsenbanden møter kongen og knekten

    Olsenbanden 5, 1974

    I den femte filmen i Olsenbanden-serien møter Egon og co. ikke bare politiet og sine egne begrensninger, men også to nye aktører i Oslos underverden: Kongen og Knekten – en elegant lommetyv og hans sleipe nevø.

    Resultatet er en film full av dobbeltspill, koffertbytter og en pressekonferanse som går rett i dass.

    Olsenbanden møter kongen og knekten

    Egon (Arve Opsahl) har som vanlig en plan – denne gangen et innbrudd i en advokatvilla under en landskamp mellom Norge og Sverige. Men kuppet går skeis, når det blir «teknisk feil» under sendingen blir de oppdaget og Egon havner i Botsen. Når han slipper ut, har han en ny og større plan: å stjele fire millioner kroner i kontanter fra en pengetransport.

    Banden lykkes faktisk med kuppet – men så dukker Kongen (Henki Kolstad) og Knekten (Frank Robert) opp og stjeler pengene fra dem. Det hele utvikler seg til en katt-og-mus-lek mellom de to bandene, med politiet – ledet av Hermansen – hakk i hæl.

    Egon legger en ny plan: han spionerer på Kongen, tipser politiet anonymt, og bytter ut kofferten med pengene med en koffert full av telefonkataloger. Når politimesteren åpner kofferten foran pressen, blir han til latter – og Egon får sin hevn også på Kongen og Knekten som havner i oppvasken på Grand siden de ikke kan betale for suiten de har leid.

    På bildet ser du Olsenbanden, representert ved Kjell som bokstavelig talt møter Kongen og Knekter og blir frarøvet utbyttet fra ranet hos advokaten

    Om du planlegger en Olsenbanden maraton og vil se flere filmer på rad anbefaler jeg at du bytter litt på rekkefølgen av filmene: i filmen før denne, Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok reiste banden til Mallorca på slutten av filmen, mens i filmen etter denne, Olsenbandens siste bedrifter, begynner handlingen på Mallorca. Det som har skjedd er at de norske filmene bygger på manuset fra de danske filmene om Olsenbanden. Så har nordmennene endret på rekkefølgen av filmene uten å ta seg bryet om skrive om manus. Derfor blir rekkefølgen feil, men det er enkelt å endre på om du har filmene eller streamer dem.

    Rollebesetningen i Olsenbanden møter kongen og knekten

    • Arve Opsahl – Egon Olsen
    • Carsten Byhring – Kjell Jensen
    • Sverre Holm – Benny Fransen
    • Harald Heide-Steen jr. – Ikke med i denne filmen
    • Aud Schønemann – Valborg Jensen
    • Pål Johannessen – Basse
    • Henki Kolstad – Kongen
    • Frank Robert – Knekten
    • Sverre Wilberg – Hermansen
    • Anne-Lise Tangstad – Advokatens kone
    • Wilfred Breistrand – Kriminalsjefen
    • Wenche Steen – Jenny, Knektens søster

    Funfacts om Olsenbanden møter kongen og knekten

    I åpningsscenen hvor Egon og Benny robber advokaten under en fotballkamp mellom Norge og Sverige hører vi kommentarene til Bjørge Lillelien, men han sier ikke navnene til fotballspillere, derimot sier han navnet på norske og svenske «filmfolk».

  • Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

    Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

    Olsenbanden 4, fra 1973

    I den fjerde filmen i Olsenbanden-serien (utgitt 26. desember 1973) møter vi en Egon Olsen som ikke bare må hanskes med et nytt kupp, men også med en eks-bande som har blitt… lovlydige.

    Og som om ikke det var nok: Dynamitt-Harry har blitt avholdsmann.

    Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok 1973

    Filmen åpner med et klassisk Egon-kupp – denne gangen mot Colosseum kino – men alt går galt når Dynamitt-Harry, i kjent stil, roter det til og utløser alarmen. Egon havner i Botsen, mens de andre slipper unna.

    Når Egon slipper ut, er det ingen Kjell og Benny som venter – bare Harry, som nå er nykter og forkynner moral. Kjell og Benny har fått seg jobb i en dagligvarebutikk, og Benny er til og med forlovet med Ragna, datteren til kjøpmannen Quist. Egon er i sjokk: banden har blitt borgere.

    Men det tar ikke lang tid før gamle vaner frister. Et Franz Jäger-skap i butikkens lager, en misforståelse med politiet, og plutselig er trioen samlet igjen – klare for et nytt brekk. Denne gangen er målet en svartbørsoperasjon med seks millioner kroner i kontanter. Men de er ikke alene: politiet, ledet av Hermansen, er også på sporet. Politiets problem er at de til tross for sine ressurser ikke klarer å åpne, det er for avansert. Så hvem ringer man da? Jo, Egon Olsen, selvfølgelig. Han får i oppdrag å åpne pengeskapet slik at politiet kan ta skurkene på fersken. Men i kjent Olsenbanden-stil går det ikke helt etter planen – og Egon har selvsagt sine egne motiver for å “hjelpe”.

    Filmens manus

    Manuset til filmen er bygget på det danske Olsen-banden går amok, men det er noen forskjeller. Handlingen er lagt til ett norsk miljø, men den viktigste forskjellen er Harry. Harry ble en populær karakter etter Olsenbanden og Dynamitt Harry, så han ble skrevet inn i den norske versjonen av Olsen-banden går amok. Ikke bare ble han skrevet inn, vi får også vite at han er Bennys bror og med det blir han en mer eller mindre fast karakter i filmene som kommer etter.

    Rollebesetningen i Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

    • Arve Opsahl – Egon Olsen
    • Carsten Byhring – Kjell Jensen
    • Sverre Holm – Benny Fransen
    • Harald Heide-Steen jr. – Dynamitt-Harry
    • Aud Schønemann – Valborg Jensen
    • Pål Johannessen – Basse
    • Elsa Lystad – Ragna
    • Sverre Wilberg – Hermansen
    • Henry Hagerup – Kjøpmann Quist

    Fun Facts

    I en scene ser banden på filmen Kjære lille Norge (1973) på kino – og den sinte mannen Benny ler av på lerretet er faktisk Arve Opsahl selv, altså Egon

    Regissør Knut Bohwim har en liten cameorolle som politikonstabel

  • Olsenbanden tar gull

    Olsenbanden tar gull

    Olsenbanden 3, 1972

    I den tredje filmen om Egon, Benny og Kjell forlater banden Oslos gater og legger ut på en ekte skattejakt – komplett med kart, nazi-gull og en mystisk tysk militærbunker på Sørlandet.

    Olsenbanden tar gull er en av de mest fargerike og frittstående filmene i serien, og byr på både slapstick, satire og sommeridyll.

    Olsenbanden Tar gull 1972
    Olsen Banden

    Egon (Arve Opsahl) kommer ut av fengsel med noe langt mer verdifullt enn en plan: et gammelt kart han har fått tak i for en pakke sigaretter og noen øl. Kartet viser veien til en skjult skatt – etterlatt av en tysk general i en forlatt bunker ved kysten.

    Banden stjeler en rød Ford Transit og setter kursen sørover. Underveis havarerer bilen, og de blir lurt av en sleip skraphandler (spilt av Henry Nyrén) og hans medhjelper (Harald Heide-Steen jr. i en annen rolle enn Dynamitt-Harry). Samtidig er en internasjonal forbryterduo – Carina (Anne-Lise Tangstad) og Ricco (Ole-Jørgen Nilsen) – også ute etter skatten, og de har både stilige biler og skumle kontakter.

    Det hele kulminerer i en dramatisk jakt på gull og dollar i en oversvømt bunker, med militæret hakk i hæl.

    Olsenbanden tar gull er en norsk versjon av den danske Olsen-banden i Jylland. Vi får inntrykk av at det foregår på Sørlandet, men filmen er stort sett innspilt i Stavern.

    Hos skraphandleren skjer det en ikonisk scene. Den hvor hele banden nesten blir drept av en metallpresse som faller ned. Under er ett skjermbilde som er tatt akkurat i det pressen nærmer seg bakken

    Rollebesetningen i Olsenbanden tar gull

    • Arve Opsahl – Egon Olsen
    • Carsten Byhring – Kjell Jensen
    • Sverre Holm – Benny Fransen
    • Aud Schønemann – Valborg Jensen
    • Pål Johannessen – Basse
    • Anne-Lise Tangstad – Carina
    • Ole-Jørgen Nilsen – Ricco
    • Harald Heide-Steen jr. – Lillegutt, skraphandlerens medhjelper
    • Henry Nyrén – Skraphandleren
    • Per Theodor Haugen – Militær offiser
    • Svein Byhring – en liten rolle som bensinmann, men jeg tar han med siden han er Carsten Byhrings bror og jeg tror dette er den eneste filmen han er med i.

    Funfacts Olsenbanden tar gull

    Harald Heide Steen jr. er med i filmen, men ikke i signaturrollen som Dynamitt Harry. Han spiller en «hjelpegutt» på bilopphøggeriet.

    Politisjef Hermansen er ikke med i filmen.

    I denne filmen får Pål Johannessens karakter navnet Basse permanent, etter å ha blitt introdusert som Basse i den første filmen og Birger i den andre. Han blir nå den ikoniske Basse som de fleste kjenner fra serien.

  • Olsenbanden og Dynamitt-Harry

    Olsenbanden og Dynamitt-Harry

    Olsenbanden 2, 1970

    Etter suksessen med debuten i 1969 var var det lurt å smi mens jernet var varmt.

    I oppfølgeren 1970 får vi ikke bare et nytt kupp, men også et nytt medlem: Dynamitt-Harry, spilt av Harald Heide-Steen jr., som med sitt ustabile lynne og forkjærlighet for eksplosiver ble en umiddelbar publikumsfavoritt.

    Olsenbanden og Dynamitt-Harry, 2, 1970
    Olsen Banden

    Egon Olsen (Arve Opsahl) har sonet ferdig og kommer ut av Botsen med en ny plan – ikke et kupp, men et ærlig liv. Sammen med Benny (Sverre Holm) og Kjell (Carsten Byhring) får han jobb i et rengjøringsbyrå med oppdrag i selveste Norges Bank.

    Men idyllen varer ikke lenge. En internasjonal forbryterliga raner banken, og mistanken faller – selvfølgelig – på Olsenbanden. For å renvaske seg selv må de finne de virkelige skurkene. Løsningen? Å hente inn Egons gamle kjenning Dynamitt-Harry, en sprengstoffekspert med ustø hånd og ustoppelig tørst.

    Olsenbanden 2 skiller seg ganske markant fra Olsenbanden Operasjon Egon som den første filmen ble kalt. I første filmen var det lettkledde damer, de syslet litt med porno og det var «tøffe gangstere». I nummer to var det også gangstere, men på en «snillere» måte og humoren går mer i retning «slap-stick» og det spilles lite på sex.

    Ett bilde som jeg synes illustrerer forskjellen på den første og andre Olsenbanden filmen. I den første hadde ikke Egon prøvd å rane en bank med vannpistol, da hadde han brukt ett ekte våpen. Denne typen humor er ny og «familievennlig»

    Olsenbanden Egon raner bank

    Litt fun-facts fra filmen.

    Dette er den første filmen som har det musikalske Olsenbanden-temaet, fra de danske filmene om Olsenbanden. I den første filmen ble det brukt musikk som ble komponert for filmen

    Kjell og Valborgs barn: I den første filmen, Olsenbanden – Operasjon Egon (1969), hadde Kjell og Valborg tre barn: Basse (spilt av Pål Johannessen), Birger (spilt av Stein Thorsrud) og Vesla (spilt av Eva Marie Nordby). I Olsenbanden og Dynamitt-Harry (1970) er det Pål Johannessen som spiller rollen som eneste sønn i familien, og han kalles da Birger. Dette er altså en navneendring for Pål Johannessens karakter fra den første filmen, før han senere i serien igjen blir kjent som Basse.

    Rollebesetningen i Olsenbanden 2

    Arve Opsahl – Egon Olsen

    Carsten Byhring – Kjell Jensen

    Sverre Holm – Benny Fransen

    Harald Heide-Steen jr. – Dynamitt-Harry

    Kari Simonsen – Bodil Hansen, sosialarbeider og Egons flamme

    Sverre Wilberg – Hermansen, kriminalbetjent

    Aud Schønemann – Valborg Jensen

    Pål Johannessen – Birger, Kjells sønn

    Andy Andersen – Serafimo, amerikansk mafia-boss

    Ulf Wengård – Harrys læregutt

  • Life of Brian

    Life of Brian

    Profeten Brians liv og historie

    Da Monty Python slapp løs Life of Brian i 1979 ble det bråk. I kirker og bedehus, i avisenes leserbrev og på Stortinget.

    Filmen ble bannlyst i flere land – inkludert Norge – men har siden blitt hyllet som en av tidenes beste komedier. Med sin absurde humor og sylskarpe samfunnssatire, er den fortsatt like aktuell og morsom over 45 år senere.

    Life of Brian, Profeten Brians liv og historie

    Filmen følger Brian Cohen (spilt av Graham Chapman), en helt vanlig fyr som blir født i stallen ved siden av Jesus – på samme dag. Gjennom en rekke tilfeldigheter og misforståelser blir han forvekslet med en messias, og snart flokker en hel skare av tilhengere seg rundt ham, til tross for at han gjentatte ganger prøver å forklare at han ikke er den utvalgte.

    Underveis blir Brian medlem av den revolusjonære gruppen Folkefronten i Judea (ikke forveksles med Judeas folkefront!), forelsker seg i Judith, og havner i klammeri med både romerne og religiøse fanatikere. Alt kulminerer i en av filmhistoriens mest absurde og mørkt komiske avslutninger – komplett med korsfestelse og allsang.

    Statens Filmkontroll mente «Profeten Brians liv og historie» som den ble hetende på norsk var blasfemisk og totalforbød filmen. Justiskomiteen på Stortinget og Justisdepartementet støttet konklusjonen etter at de fikk se filmen i en lukket visning, men ca ett år etter premieren, d.v.s. i 1980 ble filmen tillatt med 18 års aldersgrense og en rulletekst før filmen som forklarte filmens intensjoner. Dessuten ble deler av dialogen i filmen hvor ord som «messias», «vårherre» og «Jesus» ble brukt ikke oversatt til norsk i undertekstene.

    Rollebesetningen i Life of Brian

    Alle de seks Monty Python-medlemmene spiller flere roller:

    • Graham Chapman – Brian, og også Jesus i en kort scene.
    • John Cleese – blant annet Reg, lederen for Folkefronten i Judea.
    • Eric Idle – Mr. Cheeky og den evig optimistiske korsfestede sangeren.
    • Terry Jones – Brians mor, den uforglemmelige “He’s not the Messiah, he’s a very naughty boy!”
    • Michael Palin – Pontius Pilatus med talefeil og en forkjærlighet for “Biggus Dickus”.
    • Terry Gilliam – diverse biroller og animasjoner.

    Med kl

  • Superman I film

    Superman I film

    Superman The Movie

    Da Superman hadde premiere i 1978, var det gjennombrudd superheltfilmer som en seriøs sjanger.

    Med Christopher Reeve i hovedrollen og Richard Donner bak kamera, ble filmen en global suksess spilte inn over 300 millioner dollar på verdensbasis.

    Superman the movie
    Superman

    Filmen begynner på planeten Krypton, hvor vitenskapsmannen Jor-El (Marlon Brando) sender sin nyfødte sønn Kal-El til Jorden før planeten går under. Gutten lander i Smallville, Kansas, hvor han vokser opp som Clark Kent hos det eldre ekteparet Kent.

    Etter å ha oppdaget sine overmenneskelige evner og lært om sitt opphav, reiser Clark til storbyen Metropolis, hvor han lever et dobbeltliv som mild journalist og superhelt. Der møter han Lois Lane (Margot Kidder) og må kjempe mot den geniale, men onde Lex Luthor (Gene Hackman), som har planer om å ødelegge Californias vestkyst for egen vinning.

    Musikken ble komponert av John Williams, og hans majestetiske Superman-tema er fortsatt et av de mest gjenkjennelige i filmhistorien. Om du ikke allerede har det i hodet. Her er det i en versjon med Berlin Filharmonien

    Med et budsjett på rundt 55 millioner dollar – det dyreste for sin tid – ble filmen et teknisk mesterverk. Spesialeffektene, særlig flyvescenene, var banebrytende, og filmen vant også en Oscar for visuelle effekter.

    Rollebesetningen i Superman

    Christopher ReeveClark Kent / Superman: En rolle som gjorde ham udødelig i filmhistorien.

    Marlon BrandoJor-El: Den vise faren fra Krypton.

    Gene HackmanLex Luthor: En karismatisk og kalkulerende superskurk.

    Margot KidderLois Lane: Modig journalist og Supermans kjærlighetsinteresse.

    Ned BeattyOtis: Luthors klønete medhjelper.

    Jackie CooperPerry White: Sjefredaktør i avisen Daily Planet.

    Glenn FordJonathan Kent: Clarks jordiske far.

    Med Kl

  • Saturday Night Fever

    Saturday Night Fever

    Lørdagskjøret 1977

    Da John Badhams Saturday Night Fever hadde premiere i 1977, ble den raskt et kulturelt fenomen. Med John Travolta i hovedrollen og Bee Gees med blant annet Stayin’ Alive på lydsporet, ble filmen selve symbolet på discoens storhetstid.

    Saturday Night Fever
    Saturday Night Fever

    Filmen følger Tony Manero, en 19 år gammel italiensk-amerikansk gutt som bor hjemme med familien og jobber i en malingsbutikk. Ukedagene er grå og monotone, men i helgene forvandles Tony til kongen av dansegulvet på diskoteket 2001 Odyssey. Der finner han en midlertidig flukt fra et liv preget av lav sosial status, familiepress og mangel på fremtidsutsikter.

    Tony møter Stephanie, en ambisiøs danser med planer om å flytte til Manhattan, og han øyner en mulighet til å bryte ut av sitt miljø. Sammen forbereder de seg til en stor dansekonkurranse – men underveis konfronteres Tony med realitetene i sitt eget liv, vennenes destruktive valg og sin egen umodenhet.

    Filmens soundtrack, dominert av Bee Gees-hits som Stayin’ Alive, Night Fever og How Deep Is Your Love, ble en av de mest solgte gjennom tidene. Musikken og koreografien ble selve definisjonen på disco, og Travoltas ikoniske hvite dress ble et symbol på epoken.

    Saturday Night Fever ble en enorm suksess, både kritisk og kommersielt. Den spilte inn over 230 millioner dollar på et budsjett på 3,5 millioner. I 2010 ble den valgt inn i USAs nasjonale filmregister som “kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfull”

    En morsom funfact er at mange tror at filmen fikk navnet «Lørdagskjøret» i Norge, og det gjorde den for så vidt. Men ikke da den gikk på kino. Det var en eller annen moroklump i NRK som gav filmen det navnet da den gikk på TV i 1986, altså nesten 10 år etter kino premieren.

    Tittelen lørdagskjøret var så morsom at jeg bad en «KI-agent» om å lage en filmplakat med den tittelen og her er forslaget 🙂

    Lørdagskjøret filmplakat

    Rollebesetningen i Saturday Night Fever

    • John Travolta som Tony Manero – en rolle som ga ham en Oscar-nominasjon og gjorde ham til superstjerne.
    • Karen Lynn Gorney som Stephanie Mangano – Tonys dansepartner og motsetning.
    • Donna Pescow som Annette – en jente som er forelsket i Tony, men som blir avvist.
    • Barry Miller, Joseph Cali og Paul Pape som Tonys venner – en gjeng preget av frustrasjon og rastløshet.

    Med Kl

  • Taxi Driver

    Taxi Driver 1976

    Da Martin Scorsese og Robert De Niro slo seg sammen for Taxi Driver, skapte de mer enn bare en film – de skapte et uhyggelig portrett av fremmedgjøring, paranoia og indre kaos i Amerika etter Vietnam-krigen.

    Filmens manus er skrevet av Paul Schrader som hadde personlig erfaring med med ensomhet og depresjon i New York

    Filmen er et av 1970-tallets mest ikoniske og utfordrende verk, og regnes i dag som et uforglemmelig bidrag til amerikansk filmkunst.

    Taxi Driver film,  Robert de Niro, Jodie Foster
    Taxi Driver

    Filmen følger Travis Bickle, en krigsveteran med søvnproblemer, som tar jobb som drosjesjåfør i New York. Han ser på byen som forfallen, korrupt og full av vold og forfall. Etter hvert som isolasjonen hans vokser og samfunnets mørke sider hjemsøker ham, begynner Travis å utvikle et voldelig verdenssyn og en stadig mer forstyrret forestilling om å skulle “rense opp” i byen.

    Når han forsøker (og mislykkes) å danne et forhold med en kvinne som jobber for en politisk kampanje, og senere møter en ung prostituert (spilt av Jodie Foster), utvikler Travis en voldsom frelsesfantasi – som kulminerer i et dramatisk og blodig klimaks.

    Filmen skildrer ensomhet, psykisk sykdom, vold og moralsk forvirring. Travis’ indre monolog, ofte lest i voiceover, gir innsikt i en mann på randen av sammenbrudd. Det ikoniske sitatet “You talkin’ to me?” speiler hans synkende grep om virkeligheten og hans trang til å gjøre seg bemerket i en likegyldig verden.

    Taxi Driver vant Gullpalmen i Cannes og ble nominert til fire Oscar-priser (Beste film, Beste mannlige hovedrolle for Robert De Niro, Beste kvinnelige birolle for Jodie Foster, og Beste originalmusikk).

    Musikken er komponert av Bernard Herrmann, og den var hans siste verk før han døde. Musikken bidrar sterkt til filmens paranoide og melankolske stemning. Ett eksempel her, komprimert til en kort Youtube video

    Rollebesetningen i Taxi Driver

    • Robert De Niro som Travis Bickle – En mentalt ustabil og dypt ensom krigsveteran.
    • Jodie Foster som Iris – En tenåringsprostituert, sårbar men tøff.
    • Cybill Shepherd som Betsy – En kampanjemedarbeider og Travis’ kortvarige flamme.
    • Harvey Keitel som Sport – Halliken til Iris, og en av filmens skumle figurer.
    • Albert Brooks og Peter Boyle i mindre, men minneverdige roller.

    Med Kl

  • Gudfaren 2

    The Godfather Part II 1974

    Når Francis Ford Coppola og Mario Puzo vendte tilbake til Corleone-familien i The Godfather Part II, overgikk de alle forventninger. Filmen er ikke bare en oppfølger, men også en forløper – en episk dobbelfortelling også om hvordan det startet.

    Gudfaren 2, The Godfather Part II, Al Pacino
    Gudfaren 2

    Gudfaren 2 forteller to historier.

    Michael Corleone (Al Pacino) i 1958, som nå er Gudfaren og forsøker å utvide familiens virksomhet til Las Vegas, Miami og Cuba. Han møter motstand både fra rivaler og fra innsiden av sin egen familie. Mistanken om forræderi – særlig fra broren Fredo – driver Michael stadig lenger inn i isolasjon og kynisme.

    Vito Corleone (Michaels far, spilt av Robert De Niro) som ung mann tidlig på 1900-tallet. Vi følger ham fra barndommen på Sicilia, gjennom immigrasjonen til New York, og hans gradvise vei inn i kriminalitet – fra småtyveri til å bli en respektert og fryktet mafiaboss.

    Gordon Willis’ kinematografi maler en verden i skygger. Musikken til Nino Rota og Carmine Coppola binder de to tidslinjene sammen emosjonelt. Tematisk er filmen tung: identitet, familie, skyld og skjebne ligger som mørke strømmer under hvert bilde.

    Der den første filmen handlet om inngangen til maktens sirkel, handler del II om ødeleggelsen den fører med seg. Michael vinner slagene – men mister seg selv.

    The Godfather Part Oscar priser

    Beste film

    Beste regi – Francis Ford Coppola

    Beste mannlige birolle – Robert De Niro

    Beste filmatisering – Mario Puzo og Francis Ford Coppola

    Beste scenografi

    Beste musikk (original dramatisk partitur) – Nino Rota og Carmine Coppola

    Rollebesetningen Gudfaren II

    SkuespillerRolle
    Al PacinoMichael Corleone
    Robert De NiroUnge Vito Corleone
    Robert DuvallTom Hagen
    Diane KeatonKay Adams
    John CazaleFredo Corleone
    Talia ShireConnie Corleone
    Lee StrasbergHyman Roth
    Michael V. GazzoFrank Pentangeli
    Bruno KirbyUnge Clemenza

    Mer informasjon om rollefigurene

    👑 Michael Corleone (Al Pacino)

    Nå Gudfaren for Corleone-familien. Michael forsøker å beskytte familiens interesser, men blir stadig mer paranoid og hensynsløs. Hans reise er en tragedie i sakte film – han mister sin moral, sin familie og til slutt seg selv.

    🧊 Fredo Corleone (John Cazale)

    Mellombroren som føler seg oversett og underlegen. Fredo begår et skjebnesvangert forræderi mot Michael, drevet av behovet for respekt. Hans skjebne er en av filmens mest hjerteskjærende.

    🧠 Tom Hagen (Robert Duvall)

    Familiens rådgiver og Michaels betrodde, men ikke blodsbånd. Tom er lojal, men begynner å føle seg satt til side når Michael tar mer kontroll. Han representerer en mer rasjonell og diplomatisk tilnærming til makt.

    💔 Kay Adams (Diane Keaton)

    Michaels kone, som gradvis innser at hun aldri vil kunne redde ham fra mørket. Hennes konfrontasjon med Michael – og avsløringen om hva hun har gjort – er et av filmens mest intense øyeblikk.

    🧓 Vito Corleone (ung) (Robert De Niro)

    Vi følger Vito fra barndommen på Sicilia til han blir en respektert mafiaboss i New York. Han er karismatisk, rettferdig (i egne øyne), og bygger sitt imperium med både kløkt og vold. De Niros rolletolkning er subtil og kraftfull – og nesten utelukkende på italiensk.

    🐍 Hyman Roth (Lee Strasberg)

    En aldrende, men farlig forretningsmann og rival. Roth er kalkulerende og representerer den nye, mer kyniske generasjonen av kriminalitet – der penger trumfer ære.

    🧱 Frank Pentangeli (Michael V. Gazzo)

    En lojal soldat som føler seg sviktet av Michael. Hans vitnemål i senatet og den påfølgende skjebnen hans speiler filmens tema om lojalitet og ære.

    Unge Clemenza (Bruno Kirby)

    Han er den yngre versjonen av Peter Clemenza, en viktig karakter fra den første Gudfaren filmen

  • Gudfaren

    The Godfather 1972

    Da The Godfather hadde premiere i 1972, ble den ikke bare en umiddelbar suksess – den omformet Hollywoods syn på krimdramaer og skapte en ny standard for fortellinger om organisert kriminalitet. En kan nesten si at den skapte en egen sjanger, den dag i dag brukes «Mafiafilmer» om denne typen film. Som i tillegg til Gudfaren filmene inkluderer filmer som Scarface og Goodfellas.

    Med regi av Francis Ford Coppola, og basert på Mario Puzos bestselgende roman, leverte filmen en gripende, kompleks og urovekkende menneskelig skildring av makt, familie og ære.

    The Godfather 1972   Gudfaren
    The Godfather 1972

    Filmen begynner i 1945, like etter andre verdenskrig, og følger Corleone-familien, en av de mest innflytelsesrike mafiafamiliene i New York.

    Don Vito Corleone (Marlon Brando) er familiens overhode, kjent som “Gudfaren”. Når han blir utsatt for et attentat, blir sønnen Michael Corleone (Al Pacino), som tidligere har forsøkt å holde seg utenfor familiens kriminelle virksomhet, trukket inn i maktspillet. Etter hvert som konfliktene med rivaliserende familier eskalerer, gjennomgår Michael en dramatisk forvandling – fra pliktoppfyllende sønn til hensynsløs mafiaboss.

    Gudfaren er preget av en dyster og poetisk estetikk, der dype skygger og stille øyeblikk forsterker følelsen av uro og intensitet. Komponist Nino Rotas legendariske musikk gir filmen et uforglemmelig lydbilde, og hver scene er ladet med symbolikk – fra appelsiner til stillheten før vold.

    Filmen vant tre Oscar-priser. Beste film, Beste mannlige hovedrolle for Marlon Brando og Beste filmatisering og regnes i dag som en av tidenes største filmklassikere. Den banet vei for to oppfølgere, hvor særlig Gudfaren del II også har fått klassikerstatus.

    Rollebesetningen i Gudfaren

    I sentrum står Don Vito Corleone, mesterlig spilt av Marlon Brando, som patriarken i en mektig mafiafamilie. Hans sønn Michael Corleone (Al Pacino) starter som en tilbaketrukket krigshelt, men dras gradvis inn i familiens mørke forretninger. Michael utvikler seg til en iskald og beregnende leder – en forvandling som utgjør filmens dramatiske kjerne.

    Resten av hovedrollene og de viktigste birollene:

    James Caan som Sonny Corleone – Den temperamentsfulle eldste sønnen.

    Robert Duvall som Tom Hagen – Familiens rådgiver , adoptert som barn.

    Diane Keaton som Kay Adams – Michaels kjæreste og senere kone.

    Talia Shire som Connie Corleone – Vitos datter, som gifter seg med Carlo Rizzi.

    John Cazale som Fredo Corleone – Den mellomste sønnen, svakere enn sine brødre.

    Abe Vigoda som Salvatore Tessio – En av familiens betrodde menn.

    Sterling Hayden som Kaptein McCluskey – En korrupt politimann med tette bånd til rivalene.

    Med Kl

  • Brennpunkt Marseilles

    The French Connection // 1975

    Fire år etter suksessen med The French Connection returnerte Gene Hackman som den hardbarkede detektiven Jimmy «Popeye» Doyle – denne gangen på fremmed grunn.

    Regissør John Frankenheimer tok over roret og leverte en mer personlig og psykologisk thriller, der jakten på narkotikakongen Alain Charnier fortsetter i hjertet av Sør-Frankrike.

    Brennpunkt Marseilles, Gene Hackman, The French Connection
    Brennpunkt Marseilles

    Filmen plukker opp tråden der originalen slapp: Charnier (Fernando Rey) unnslapp i New York, og Doyle blir sendt til Marseille for å fange ham. Men i motsetning til den hektiske storbyjakten i første film, møter Doyle nå språkbarrierer, kulturelle forskjeller og en fransk politistyrke som ikke akkurat tar imot ham med åpne armer.

    Etter hvert blir Doyle kidnappet av Charniers menn og tvangsavhengig av heroin – en brutal og uventet vending som gir filmen en mørkere og mer introspektiv tone. Vi følger hans kamp for å komme seg gjennom abstinensene og gjenoppta jakten, drevet av raseri og stolthet.

    French Connection II ble godt mottatt av kritikere, selv om den ikke nådde samme ikonstatus som forgjengeren. Den ble rost for sin karakterdybde og for å tørre å ta historien i en ny retning, med mer fokus på Doyles indre kamp enn på ytre action.

    Rollebesetningen Brennpunkt Marseilles

    Jimmy «Popeye» Doyle (Gene Hackman): Nå på ukjent territorium i Marseille, sliter Doyle med språk, kulturforskjeller – og etter hvert heroinavhengighet etter å ha blitt kidnappet og tvangsmedisinert. Filmen gir et dypere innblikk i hans psyke og sårbarhet.

    Alain Charnier (Fernando Rey): Fortsatt på frifot og like kalkulerende. Han forsøker å bryte ned Doyle fysisk og mentalt.

    Inspektør Henri Barthélémy (Bernard Fresson): En fransk politimann som motvillig samarbeider med Doyle. Skeptisk til amerikanerens metoder, men deler hans mål.

    Jacques (Philippe Léotard): En fransk politimann som hjelper Doyle i etterforskningen.

    General Brian (Ed Lauter): En amerikansk offiser som gir Doyle oppdraget i Marseille.

    Den gamle damen (Cathleen Nesbitt): En mystisk kvinne som besøker Doyle under hans abstinensperiode – en scene som symboliserer både medlidenhet og forfall. Og Nesbitt var virkelig gammel, og en filmlegende. Hun ble født i 1888 og filmdebuterte allerede i 1919

    Med Kl