Uncategorized

Lyst til å høre ei dame som synger som en blanding av Gudny Aspaas ala 1974 og Beth Hart, og som musikalsk ligger i amerikansk 70 talls sørstatsrock landskapet? Selvfølgelig har du det.

Her er Sunflower Fox and the Chicken Leg med Mississippi Queen

På 70 tallet var det ganske vanlig å lage coverversjoner av kjente hits og selge platene forholdsvis billig. I Norge hadde vi Treff-serien, James Last laget storbandversjoner av internasjonale «schlagere» og tyskeren Leo Muller var også en produsent som drev med dette. Forretningsideen var å betale for rettighetene til låtskriveren, få inn ett bra, ofte ukjent band som gjorde innspillingen for kontantbetaling uten å få prosenter av salget og så sitte igjen med ett produkt som kunne konkurrere med originalinnspillinger i pris, og gjerne selges andre steder enn i platebutikker.

Streken, eller La Linea som han het på italiensk er en tegnefilmserie eller nærmere bestemt en animasjonsserie om en figur med heftig temperament som går på en linje. På linjen finner han diverse gjenstander som fører til at absurde situasjoner, han snubler, faller utfor kanten, sprenges, rakner, blir bitt av diverse dyr o.s.v. og han får hjelp av tegneren sin til å løse problemene, til tegneren ikke gidder mer og episoden slutter. Her er ett eksempel fra Youtube.

Det ble laget totalt 90 episoder og de er vel fra 2 til 4 minutter hver.

Så, hvorfor en egen artikkel på 70tallet.no? Jo La Linea var pauseunderholdning og en erstatning for teknisk feil plakaten på NRK.

Ting gikk ofte galt i NRK på 70 tallet. Lamper gikk i studio, teknikerne gjorde feil, videospilleren sviktet og programmer ble kanskje ikke så lange som planlagt, og da var det plass til ett minutt eller to med Streken som alltid sto i videospilleren på Marienlyst. Og det var nesten som vi håpet på at noe skulle gå galt for streken var som regel mye morsommere enn det planlagte programmet.

Hjemme hadde vi «vinkelstue» og jeg satt som regel i vinkelen motsatt av fjernsynet og bygget LEGO eller leste, men fjernsynet sto på og da jeg hørte Lalala, lala, lalala, lala, la la. fra TVen da, var det tid for Streken og det ble nesten som julaften.

Eric Bell, som var den første gitaristen i Thin Lizzy, holder på ett spennende prosjekt som han kaller «The Acoustic Sessions». Han har tatt tak i mastertapene til 9 av sangene han spilte på, fjernet sporet med sin egen elektriske gitar og spilt dem inn på ny på akustisk gitar, mens vokal (Phil Lynott,) og trommer (Brian Downey) er de originale.

Det er snakk om følgende sanger:

1. Mama Nature Said

2. A Song For While I’m Away

3. Eire

4. Slow Blues – E.B.

5. Dublin

6. Whiskey In The Jar

7. Here I Go Again

8. Shades Of A Blue Orphanage

9. Remembering Pt. 2

10. Slow Blues (G.M)

Som du ser er «Slow Blues» listet to ganger, men det står E.B bak den ene versjonen og G.M. bak den andre. Da regner jeg med at det er en versjon med Gary Moore og en med Eric Bell

Sanger som er hentet fra «Vagabonds of the Western World«, «Thin Lizzy«, «Shades of a Blue Orphanage» og ep-en «New Day«. Og selvsagt er den store hiten «Whiskey In The Jar» med.

Utgivelsen er planlagt til mai 2025, men sangene blir lagt ut på Spotify etter hvert som de er ferdige så du kan tjuvlytte her.

50 år skulle det ta før Judas Priest selv fikk kontroll på alle rettigheter og ikke minst mastertapen til debuten Rocka Rolla, og nå i september kom en versjon av platen på strømmetjenester som Spotify.

Tom Allom som produserte Priest på 80tallet har fått styre spakene sammen med bandet selv, og gitt den ett litt mer spenstig lydbilde uten at det har blitt for moderne. Som Allom selv sier: “Vi remikser dem, balanserer dem på nytt ved hjelp av teknologien vi har, de moderne verktøyene vi har nå, for å oppgradere lyden og gjøre dem kraftigere.«

Historien bak Rocka Rollas stemoderlige behandling er ett band i oppstarten, med dårlig økonomi, og ett plateselskap Gull, også de med svak økonomi. Det ble derfor brukt lite penger på innspilling og oppfølging i form av markedsføring. Men Judas Priest fortsatte å turnere og etter enda ett album på Gull, Sad Wings of Destiny, ble det «oppdaget» av CBS. De brøt kontrakten med Gull og Gull beholdt derfor (nesten) alle rettighetene og inntektene fra disse to platene, noe som igjen førte til at Judas Priest sjelden spilte sanger fra disse to platene (i alle fall «Rocka Rolla») og de frarådet rett og slett fansen å kjøpe platene. Til tross for det har Gull hatt en stabil inntekt fra disse to i 50 år og de har gitt ut både CD utgaver, og samleplater med begge to platene.

Nå har imidlertid Glenn Tipton fått kontroll på mastertapene og de slapp en «oppgradert» utgave av «Rocka Rolla» i forbindelse med 50 års jubileet for platen. Det er foreløpig ikke kommet noen informasjon angående Sad Wings, men det kommer vel en oppusset utgave av denne også? Kanskje i år, eller kanskje de venter til 50 års jubileet neste år.

Du finner den forresten på Spotify:

70tallet var ett stort 10 år for krigsfilmer. Dette er gjerne filmer som holder seg godt i kvalitet selv 50 år etter. Mange av dem hadde store budsjetter og de kunne plukke fra øverste hylle både når det gjaldt regissører og skuespillere og de hadde råd til skikkelige spesialeffekter, lyd og musikk. Dessuten var historiene sterke, flere var bygget på bestselgere fra bokhandelen og/eller historier fra virkeligheten.

Det

Her er 10 favoritter, tilfeldig rekkefølge

MAS*H med handling fra Korea krigen. Alene fortjener den kanskje ikke en plass på en topp 10-liste, men jeg tar den med fordi den la grunnlaget for en tv-serie som fremdeles holder mål over 50 år etter innspillingen av første sesong. Merk at filmen er “mørkere” både når det gjelder humor, språk og beskrivelse av krigens grusomheter. Mens tv-serien er mer “familievennlig” og også tilpasset annonsørene som annonserte før og etter episodene. Flere karakterer går igjen både i filmen og serien, men det er bare Gary Burghoff som spilte Radar O’Reilly som er med i både film og serie.

Filmen Patton handler om den amerikanske generalen George S. Patton og hans militære bedrifter under andre verdenskrig.

Filmen starter med at Patton blir sendt til Nord-Afrika for å ta over det amerikanske 2. korps, som har lidd store nederlag mot den tyske generalen Erwin Rommel og hans Afrika-korps.

Patton innfører strenge regler og hard trening for å gjenopprette disiplin og moral i korpset. Han får også med seg sin venn og kollega Omar N. Bradley som sin nestkommanderende. Sammen leder de 2. korps til en avgjørende seier over Rommels 10. panserdivisjon ved El Guettar. 

Ørnen har Landet, The Eagle has Landed En gruppe nazister planlegger å kidnappe og drepe Winston Churchill mens han hviler ut et hemmelig sted på den engelske landsbygda.

En film med mange kjente skuespillere, bla.a. Michael Caine, Donald Sutherland, Robert Duvall.

Catch 22 er noe så sjeldent som en svart komedie med handling fra 2. verdenskrig. Den handler om en amerikansk bombeflyger stasjonert på en øy i Middelhavet som mer enn noe annet ønsker å komme hjem.

Det kan han, eller ikke, om han gjør gjeldende regelen som er kjent som Catch 22. Denne regelen innebærer at flyvere kan erklære seg selv sinnssyke for å unngå farlige oppdrag, men ved å gjøre det demonstrerer de sin egen rasjonalitet, og er dermed ikke sinnssyke.

Hjortejegeren (The Deer Hunter) er historien om tre menn, industriarbeidere, fra Pennsylvania, som får livene sine totalt forandret etter at de blir tatt til fange i Vietnam.

En mister begge bena og en arm, en får alvorlige psykiske problemer og blir værende i Vietnam etter at han blir dimittert, mens sistemann «klarer» seg men går etter hvert på en skikkelig smell.

Litt tilfeldig kom jeg over en gitarist som heter Avi Rosenfeld og som bare øser ut 70 og 80 talls inspirert musikk i ett utrolig tempo. På i overkant av 10 år har han spilt inn over 60 plater, og da mener jeg ikke låter men fulllengdere så det er snakk om rundt 600 sanger. De tre siste gav han f.eks. ut 7. nov-2021, 4 januar-2022 og 24. februar-2022.

Sjangeren er melodiøs hardrock, og han har gitt ut til nå 12 plater som heter Very Heepy Very Purple I, II, III, IV o.s.v. og de er naturlig nok Uriah Heep og Deep Purple inspirert, men på andre plater hører jeg også inspirasjon fra Crimson Glory, Dio, Whitesnake, Rainbow, Iron Maiden, LED Zeppelin.

Av de 600 sangene er det pr. nå bare 1 som har oppnådd 1000 lyttinger på Spotify, så dette er for spesielt interesserte. For deg som er interessert i Dio, Rainbow, Blackmore kan jeg nevne at selveste David Stone deltar på en sang You Are So Lazy

Jeg har laget en liten Spotify spilleliste hvor jeg har lagt ut noe av det som jeg synes det er verdt å høre på. Den finner du her